25. mai 2008 klatret vi opp klettersteigen i La Grand Bornand, også kalt La Tour de Jallouvre. Klettersteigen er den lengste i Aravis fjellene og kan nåes med en times biltur fra Geneve. Den starter på ca 1600 moh og slutter på 2000, ca 4 hundre meter under selve toppen av fjellet. Vi har funnet et web kamera som gir både et panorama bilde av fjellmassivet og et bilde som fokusere på selve Pic de Jallouvre.
Anmarsjen fra parkeringsplassen til der klettersteigen starter tar ca 20 minutter. På skiltet nede ved veien står det at det normalt tar ca 4 – 5 timer å klatre til toppen og ca 1 time ned igjen. Vanskelighetsgraden er «Difficult», eller grad 4 av totalt 5 med 5 som det vanskeligste nivået.
Vi brukte ikke mer en ca 2 timer til toppen og ble overrasket over hvor lett klatringen var. Det som begrunner graderingen er åpenbart noen partier med lodrett klatring (punktvis overhengende) og lengden på turen. Sammenlignet med klettersteigen i Laukerbad, som definitivt har grad 5, er dette etter vår vurdering en relativt lett 4er.
Ruten vi fulgte fremgår av det grønne GPS sporet nedenfor. Desverre har ikke Google greid å kalibrere kartet 100% noe som gjør at GPS sporet ikke følger kartet perfekt.
Da vi nådde toppen av klettersteigen fortsatte vi like godt helt til toppen av Pic de Jallouvre. Vi fulgte først ryggen opp fjellet og hadde utsikt til begge sider. Denne delen bød på fantastisk klyving. Fjellet var rikt på formasjoner som ga godt grep for hendene og føttene. Nesten oppe ved toppen fant vi en rødmerket rute som vi fulgte til toppryggen.
For å komme helt til toppunktet, måtte vi traversere en rygg på noen hundre meter. Også her var det nydelig klyving. Selv om ryggen tidvis var så skarp at vi måtte ned på siden for å komme forbi, følte vi ikke behov for å sikre. Vi anbefaler andre å ta med sikringsutstyr i tilfelle noen i turfølget føler for å sikre seg, eller i tilfelle regn og vind.
Toppunktet er på ca 2400 moh. Herifra går det sti ned baksiden av fjellet og over en rygg til sadelen mellom Pic de Jallovre og Pointe Blanche. Siden vi gikk nokså tidlig på sommeren var det mye snø på baksiden av fjellet. Vi hadde ikke med isøkser og stegjern og dette ble den mest nervepirrende delen av turen.
Fra sadelen kan en velge å fortsette på ny topptur opp Pointe Blanch. Det røde GPS sporet markerer stien vi fulgte 21. juni 2008. Deler av denne turen krever klyving i bratt fjell, så vær forsiktig her. På vår tur den 25, mai 2008 valgte vi å gå rett ned til bilen igjen. Snøen var myk og vi kunne løpe ned.
Vi gikk turen flere ganger senere. Her er bildene fra en tur vi tok 12. oktober 2008.