August 2011 reiste vi igjen tilbake til Alpene for å nyte noen dager i høyden. Planen var å begynne med via ferrataen i Leukerbad, ca 3950 moh. og fortsette via ferrataen opp Jegihorn, 3206 moh i Saas Fee.
Via ferrataen opp Jegihorn var en positiv overraskelse. Mange ruter er utstyrt med veldig mange metall fot- og håndtak i tillegg til kabelen en sikrer seg til. Det gjør ruten tilgjengelig for mange fler, men følelsen av å klatre i fjellet blir noe borte. Denne ruten hadde ikke mange metall fot- og håndtak. Vi måtte bruke fjellet for å komme oss opp, og det ga en følelse av å drive fjellklatring.
Vi startet turen med å ta kabelbane opp mesteparten av fjellsiden. Deretter gikk vil til Weissmies hytten, hvor vi sjekket inn. Vi hadde selvsagt bestilt på forhånd. Vi gikk deretter mot inn-steget av ruten. Vi viste slik ca hvor inn-steget var, men slet litt med å finne kabelen. Vi følte at den skulle ha ligget noe høyere opp i lia, men fant den til slutt der den skulle være.
Hele ruten er egentlig veldig grei. Bortsett fra noen steder helt mot toppen er den ikke veldig bratt, og vi måtte bruke fjellet aktivt for å klatre opp. En deilig rute. Ruten går først til en topp øst for selve Jegihorn.
Fra denne toppen går det en kabel på ca 150 meter som må krysses. Det er så langt ned til bakken at helikoptre leker seg med å fly under. Her for de fleste litt sug i magen.
Når kabelen er krysset går ruten rett inn i et nett som må klatres opp. Etter det blir det nokså bratt. På dette tidspunktet fikk vi regn og torden. Det er ikke en ønskedrøm å oppleve tordenvær når en bokstavelig talt klatrer opp en lynavleder. Vi fikk opp farten, men været drev fort forbi. Toppen var etter det ikke langt unna, og turen ned gikk uten sikring.
Oups…. Kabel-broen på bildet, hadde falt ned da vi kom tilbake noen år senere.