Jeg startet planleggingen av en klatretur til toppen av Matterhorn allerede i august 2007. Min kone hadde gitt meg turen som en 40 års gave. En gave jeg skulle huske i 40 år fremover. Ett år senere,
9. august 2008 kl 1000 sto jeg på toppen av Matterhorn. Kl 1400 var jeg nede ved Hörnlihytta igjen: Alt gikk som planlagt.
Siden mange ønsker å klatre Matterhorn vil jeg her dele mine erfaringer fra planleggigen, forberedelsene og bestigningen av Matterhorn. Mine erfaringer er subjektive og må ikke følges uten først å ha blitt sammenlignet med andres erfaringer, helst guider fra området.
Matterhorn, trolig det mest fotograferte fjellet i verden.
På grunn av sin majestetiske form og tilgjengelighet er Matterhorn trolig det mest fotograferte fjellet i verden. Et bildesøk på Google er nokså illustrerende. Fjellet ligger i de Sveitsiske og Italienske alpene. Toppen har to topp-punkter, en Sveitsisk og en Italiensk. Den italienske toppen er en meter lavere enn den Sveitsiske.
Førstebestigning i 1865
Matterhorn ble på grunn av det skremmende faktum at du må klatre ned fjellet samme veien som du klatrer opp, det siste av de store klatre fjellene i alpene som ble besteget i pionertiden på 1800 tallet. Førstebestigningen fant sted i 1865 og endte med tragedie. I tiden som har gått har mange klatrere mistet livet på fjellet. I dag er det satt opp faste bolter og tau på de mest populære rutene og lokale guider følger hundretalls klatrere opp fjellet hvert år uten særlig risiko.
Klatreteknisk grad 3 i det alpine graderingssystemet
Vanskelighetsgraden på 
den mest populære ruten opp fra Hörnlihytta er gradering 3 av 5. Dette er alpin gradering og må ikke forveksles med den europeiske graderingen vi bruker i Norge (1 til 9). Klatreteknisk er nok ruten opp fra Hörnlihytta en grad 3 rute i det europeiske graderingssystemet, men på grunn av tynn luft (4478 moh) og lengden på klatreruten (ca 1200 meter) med muligheter for snø og is de siste 6 – 800 meterne hvor du må klatre med stegjern på blanding av is, snø og stein, er dette noe helt annet en en 3’er rute på et varmt klatresva på Kolsås.
Klatreteknikk og fysisk form: Rask klatring med enkel, likevel sikker sikring
Det er stort sett fast fjell, men fjellet har mye sprekker. Dette gir gode tak for hender og føtter. Husk regelen om å sjekke et tak før det belastes. Vi brukte Alpin klatrestil, dvs lett pakning og stor fart. Dette er en viktig suksessfaktor.
Store deler av ruten er klyving i gradvis brattere fjell. Vi gikk i taulag med to og to personer. Vi var innbundet i tau hele tiden, også under klyvingen. Dette kalles vandremetoden og er en effektiv måte å bevege seg på og øker sikkerheten når den brukes på riktig måte. Det er viktig at avstanden og tauet mellom klatrerne ikke er for lang (fra 2 til 5 meter, opp til 15 meter på vanskelige passasjer) og at tauet når mulig blir sikret. Vi brukte stort sett faste bolter og store steiner og blokker som sikring. Tauet ble hele tiden holdt stramt for at et fall kunne bli fanget opp så raskt som mulig. Stort sett er det den øverste klatreren som passer på den nederste klatreren.
Deler av ruten er ren klatring, dvs at en av klatrerne beveger seg om gangen mens den andre klatreren sikrer. Det er satt opp faste bolter og tau som gjør sikringsarbeidet og klatringen enklere. Noen av tauene er gamle og skal ikke brukes lenger. Boltene er dels øyebolter og dels rette 15 – 40 cm høye skruer og jern som tauet kan legges rundt/bak. Vi brukte nesten ikke egne sikringer underveis. Kun enkelte frends på noen utsatte steder.
Du skal være i svært god form. Du må klatre 1200 høydemeter fra Hörnlihytta til toppen. Det finnes ikke en «snillere» vei ned igjen så du må klatre ned samme vei som du klatret opp. Ikke alle har trent på å klatre nedover. De lokale guidene har en tommelfinger regel: når du ikke toppen innen 6 timer, er du trolig i for dårlig form til å klatre sikkert ned igjen. Dette er en påminning om at det er på vei ned igjen mange av klatreulykkene skjer.
Når du er tilbake ved Hörnlihytta fortsetter du normalt ned til kabelbanene og videre ned til Zermatt. Det innebærer ytterligere ca 1000 meter nedstigning på beina. Vi kom ned 15 min før stengetid. NB: Sjekk rutetidene i forkant.
Har du ikke prøvd å klatre med stegjern før bør du lære deg dette. Vi måtte klatre de siste 800 metrene med stegjern. Behovet for stegjern varierer selvsagt, og vi hadde noe krevende snø og is forhold.
Akklimatisering
Bestigning av Matterhorn krever at du er akklimatisert til hardt arbeid i høyden. Du bør ha minst 4 dagers høydetrening (fra 2500 moh til 4500 moh) rett forut for selve bestigningen. Forlenges perioden med høydetrening, økes kroppens evne til å yte i høyden, ubehaget blir mindre og opplevelsen bedre. Vi valgte å bruke 6 dager på ulike aktiviteter i høyden de siste 8 dagene forut for selve turen til Matterhorn. Det gjorde at ingen av oss fikk vondt i holdet eller andre symptomer på høydesyke.
Det å være i god form betyr ikke at du ikke blir høydesyk . Det er så vidt vi vet ingen dokumentert sammenheng mellom god form og sannsynlighet for å bli høydesyk. Her er noen linker til fagfolks mening om høydesyke.
Reiseklinikken
Tidsskrift for den norske lægeforening
Vegard Ulvangs erfaring fra Elbrus, 5642 moh. regnes som Europas høyeste fjell.
Guide
Har du ikke mye fjell erfaring og er du ikke en meget habil klatrer, bør du bruke lokal guide. Guidene kjenner ruta og er meget klatrekyndige. Mye av utfordringen er nemlig å finne riktig vei opp og ned. Her er Guidene svært nyttig. Du kan selvsagt finne veien selv, men da må du også sikre deg selv opp og ned. Det må som nevnt skje raskt og sikkert. De vi så som klatret uten guide, brukte for lang tid på sikringsarbeidet og måtte snu på grunn av tidsnød.
Her kan du se bilder fra vår bestigning av Matterhorn. Første delen av klatringen skjer i mørket, så det er ingen bilder fra den delen. Mitt kamera gikk tom for strøm (typisk…) så jeg har fått noen bilder fra Tor Erik